KYNISK SPILL

Tekst: Jesper Enerstvedt

Foto: motparten.no/

Å eksportere våpen til Ukraina er det få eller ingen som har noe imot. Det er som det ikke eksisterer alternativer til en lang og vond krig med enorme sivile lidelser.

Barn stiller spørsmål

Barna spør om det er krig i Russland? De spør om hvordan Ukraina skal vinne hvis de ikke kan ta igjen? Barna har på mange måter rett.

Russland har ingen problemer med infrastrukturen, ingen bombede kraftverk eller våpenfabrikker. Russland kan jo holde på hvor lenge som helst. Men barna taler for døve ører.

Som i en blodtåke pøser NATO-landene på med våpen. For å ta knekken på fienden. NATO hadde ikke eksistert uten en fiende. Uten Russland.

Det virker som man for lengst har bikket en grense. Silkehanskene er av. Nå er ord som gangsterstat, despot, gærning, og bunkerssyke blitt hverdagskost. Hva forteller historien oss om konflikter der retorikken eksalerer til et slikt nivå?

Fornøyde generaler

NATO har enten man liker det eller ikke fått noen til å kjempe for seg. Det er nesten for godt til å være sant. Det er så NATO-generalene gnir seg i øynene. Har de virkelig funnet førti millioner kvinner og barn som kan krige for dem?

Det brutale svaret er ja. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt. Det vil si før noen unger oppdager sannheten og sier at dette er en krig der den ukrainske befolkningen er taperne, uansett utfall.

Kynisk spill

NATO-generalene visste at denne krigen ville ta fryktelig lang tid allerede fra starten av. For hvordan skal man seire over et land man ikke har lov til å angripe? Det vil i beste fall ta veldig lang tid.

Prisen er enorme militære og sivile tap, med nesten ubeskrivelige menneskelige lidelser.

Hva slags generasjon blir den som vokser opp nå? Flere år med isolasjon og covid avløses av endeløse skrekkhistorier fra en grusom krig som bare kommer tetter innpå oss.